Denne artiklen ble først publisert i Villmarksliv 3-2020 og er gjengitt her. 

Vi gikk hjemme på Koppang og drømte om å ta en tur til fjells – til et område hvor vi aldri før hadde vært. Det er alltid spennende å oppleve nye plasser, syns vi. Trollheimen dukket opp som et forslag. Vi studerte kart og gjorde re-search, og etter tre dager var vi underveis – Augustus, jeg og hundene.

VÅT START
Turen begynner ved Bårdgarden. Derfra følger vi en DNT-sti oppover langs fjellsiden inn mot Vassendsætra. Det regner, og vi kjenner på kroppen at høsten er ankommet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

På veien opp mot Vassensætra opplever vi noe svært ubehagelig. Båndtvangen var over, og sauene skulle vært tatt inn. Sarek på bare 4 mnd fikk løpe rundt oss mens Stumpen gikk i trekk med kløv. Plutselig hører vi noen sauebjeller fra noen busker bortenfor, og Sarek setter i full fart mot flokken. Vi roper og løper etter Sarek ned mot en myr ikke så langt unna stien. Der finner vi ham, sittende i en steinrøys. En av sauene hadde lagt seg ned mellom to steiner. Jeg hyler og skriker, livredd for hvordan det har gått med sauen. Sauen var heldigvis helt uskadd, men den virket redd. Jeg tok med meg Sarek og Augustus følger sauen tilbake til flokken. Vi observerer sauen en stund før vi velger å gå videre – en erfaring rikere.

Vi når til slutt frem til Vassendsætra, like hele alle mann. Etter en overnatting på den koselige DNT-hytta, hvor vi tørket klær og får i oss godt med mat, fortsetter turen. Vi blir møtt av strålende solskinn, og vi følger DNT-stien opp til Hyttdalen.
For en utsikt!

Hyttdalen gjør inntrykk på oss. Den er utformet som en litt bred, men ellers perfekt U, med høye, mektige fjell på hver side. I bunnen av dalen er det flate gressletter og fargerik lyng. En flott bekk sildrer mellom de tre vannene som finnes der.

Vassendsætra DNT-hytte ligger fint til i foten av vakre Trollheimen. Hytta er et perfekt utgangspunkt for flere fine ukesturer i området. 

Trollheimen har alt en naturelsker kan drømme om å oppleve, spesielt når været spiller på lag og naturen er kledd i høstens farger.

Augustus gjør klart for turens første fisketur. Den ga oss herlige naturopplevelser! 

TATT PÅ SENGA
Vannene ser forlokkende ut, men kan det være fisk der, tro? Augustus kaster ut en sølvfarget 6 grams bluefox spinner, og ørret hogger så straks sluket treffer vannflaten. Han jubler, og snur seg entusiastisk mot meg. For en opplevelse!
Opplevelsen blir enda større når man ikke forventer å få napp, og fiskelykken nærmest “tar seg på senga”. 

Jeg blir fristet til å teste min egen fiskelykke; jeg har tross alt aldri fått fjelløret før. Jeg fester på en Vibrax Nordlys-spinner, og det skal fort vise seg at jeg er like heldig. Det napper, og en sprek fjelllørret raser utover vannet. Jeg tripper av glede langs vannkanten, og roper hysterisk til Augustus. Snart drar jeg opp en flott 300 grams fjellørret, perfekt i pannen til lunsj.

En som er veldig glad for å endelig få sin første fjellørret!

Tre vakre som smakte himmelsk i upåklagelige omgivelser.

Sarek tar det helt med ro i lyngen etter en lang dag. Han er tross alt ikke så gammel, så etappene bestemmes underveis ut ifra hans tempo og form.

Stumpen har heller ikke noe imot å ta en liten bukstrekk i lyngen, dog i nedoverbakke. 

Ruten over morgendagen studeres nøye. Her er det mange flotte fiskevann å velge mellom. 

Kveldens camp. SE SÅ VAKKERT!!

Bekken slynger seg videre innover dalen, og vi velger å slå leir på en gresshylle i fjellsiden. Her har vi majestetisk utsikt rett mot vakre Snota, 1671 m.o.h.

Vårt valg av camp skal vise seg å være gunstig. For mens vi nyter middagen til solnedgang blant mektige fjell, flaksende rypekull og klukking fra bekken, ser vi tre rein som gresser langs bekken litt lengre ned i dalen. De enser ikke oss, og heldige er vi som kan få nyte synet av dem, i sitt naturlige miljø blant frodig mark.

Ser du reinsdyret?

Snota, 1671 m.o.h., i midten av bildet.
Solen har gått ned og dette er utsikten vi sovner til. Jeg er en millionær på naturopplevelser, det er det ingen tvil om.

Del 2 kommer i morgen.

/ Line Victoria Sverdrup

Her kommer siste del av turen til Finnmarksvidda. Da jeg ble lei av å skrive i dagboken og været ble dårligere, har jeg ikke så mange oppdateringer i dagboken.

Men vi brukte også en del tid på å filme denne turen, så jeg legger ved videoer fra turen her. Det er 3 episoder. 

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Håper episodene faller i smak og kan inspirere til egne turer i Finnmark. 

/Line Victoria

Her kommer siste del av turen til Finnmarksvidda. Valgte å dele det opp i tre deler da det er en del bildemateriale.
Turen varte lengre enn jeg har mulighet til å skrive om, da jeg dessverre ble lei av å skrive i dagboken etterhvert. Men jeg legger ved turvideoene fra turen, slik at dere som vil kan få se fortsettelsen.

30.6.2019 DAG 4

I dag våknet vi til sterk vind! Heldigvis var det sol, så den varmet godt.

Vi gikk mot en sti som skal føre oss til Stabbursdalen. På veien så vi to elg, en ku og en okse med fantastisk gevir! 
Vi måtte gå en lang omvei rundt dem, men kua var veldig nysgjerrig og fulgte etter oss. Det syns jo Sarek og Stumpen var veldig stas, og ville helst møte henne på veien. De takker jo aldri nei til elgstek. 

Heldigvis kom vi oss unna, men på grunn av den ufattelige lange omveien vi måtte gå for å unngå elgen, hadde vi brukt opp mye energi i et tung-gått terreng. Jeg begynte derfor å bli ganske sliten. Når Sarek ser ville dyr, blir han ekstremt gira etterpå. Det er derfor nesten obligatorisk å gå litt med staver innimellom når jeg går med tung oppakning og en trekkhund på 47 kg som vil framover fortere enn mine ben kan gå. Gnagsårene blir verre og bena mine går på auto.

Med null vind og sterk sol, var heller ikke myggen vond å be med på turen heller. 
Det var altså så enormt mye med mygg, jeg har aldri sett så tjukke svermer før. Det var så ille at om jeg snudde meg imens jeg gikk, så kunne jeg se svermen fly etter meg. Når jeg stoppet ville de innom alle kriker og kroker, og det tærer på psykisk, mye mer enn jeg hadde trodd. Augustus reagerer ikke like ille på myggstikk som det jeg gjør, og var derfor ikke like plaget. Jeg får store stikk som hovner opp til 3x dens størrelse, og de blir vonde og ømme.

Vi hadde peilet oss inn mot et vann, og siste biten mot vannet var veldig slitsom. Det var glovarmt, men jeg nektet å stoppe for å kle av meg på grunn av myggen. 
Idet vi kunne skimte vannet i det fjerne, plumpet Augustus rett som det var helt opp til låret! 

Resten av stykket opp til vannet var helt forjævlig. Jeg var sliten, lei og varm. Det føltes ut som at vi aldri skulle komme frem. 

Til slutt var vi heldigvis fremme, og vi kunne ta frem Thermacell. Den hjalp godt på myggen, og det var en helt ubeskrivelig deilig følelse å kunne sitte utenfor teltet uten å være plaget av myggen, etter å ha gått en hel dag og viftet mygg vekk fra både øregrop og nesebor.

Camp 4. En helt nydelig plass, med helt nydelig vær!

Augustus og Stumpen nyter synet av Finnmarks villmark. 

Etter en lang dag er det deilig å få av seg kløven og nyte kveldssolens stråler i en seng av lyng.

Stumpen syns det er helt innafor å sette camp her, men vil gjerne fortsatt ha kontroll på omgivelsene. 

Kartet er tatt frem og vi bruker mye tid på å se ut hvor neste etappe skal gå. 

Det står ikke hva vannet vi sover ved heter, så jeg skriver bare at vi ligger ved vann 474. 

Nå sovner vi til en solnedgang som aldri går ned.

Ikke hver dag man pusser tenner til en slik utsikt.

God natt fra teltet!

1.7.2019 DAG 5

I dag våknet vi til skikkelig regnvær. Det bøttet ned konstant hele dagen og vi valgte derfor å ha en hviledag. Det er fint for hundene å få en hviledag også, de har båret på tunge kløver i varmt vær. Det ble derfor ekstra tid til kos.

Jeg sov en del, og etterhvert gikk Augustus seg en tur rundt vannene med fiskestangen. Ingen hell i dag heller.

Ellers har vi bare slappet av i teltet, lest bøker og hørt på regnværet. I morgen går vi mot en sti som skal føre oss til Ravnastua.

God natt fra teltet.

/Line Victoria

Hei igjen!
Her kommer del 2 av turen til Finnmarksvidda sommeren 2019. Jeg vil fortsette å ta utgangspunkt i det som er skrevet i dagboken min fra turen.

29.6.2019 DAG 3

I dag tidlig våknet vi til pøsregn og stormvarsel. Det blåste kraftig i natt og vi sov derfor litt lengre i dag.
Men når vi pakket ned hadde uværet roet seg, solen tittet frem og det var vindstille. Utrolig deilig!

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Vi avtalte på forhånd at vi ikke skulle gå like hardt ut i dag. Dagens turmål ble et vann som heter Fáhttejohmohke.

Endelig nådde vi vidda, med nydelige vann og lite trær. Vi fulgte elva oppover, testet litt kast innimellom uten hell.

Utover dagen ble kom det en regnskur på rundt 15 minutter. Da holdt vi på å krysse en elv. Det gikk helt fint, og regnet roet seg etterhvert. Resten av turen frem til camp 3 kunne vi nyte synet av en nydelig regnbue.

Kryssing av elv. Dette bildet er tatt idét regnskuren ga seg.

En nydelig regnbue tittet frem etter de tunge bygene.

Litt våt, men i godt humør. Vi er tross alt på Finnmarksvidda!

Vi rakk akkurat å sette opp teltet før det kom en skur til, men nå med haggel. Sur vind og store haggel landet med et bråk på teltduken. Vinden halte og dro i teltet mens vi satt kroket der inne og tittet på haggelet som landet i lyngen utenfor. Hundene lå heldigvis under hver sin busk, godt rullet sammen.
Sur vind og 2 grader, hei norsk sommer!

Dette bildet tok jeg rett før jeg løp inn i teltet og haggelen kom. Det pågikk i kanskje 5 minutter, før det roet seg og solen tittet frem igjen. Været er uforutsigbart på fjellet, og her har vi et perfekt eksempel på akkurat det.

Samme plass bare noen minutter senere. Nydelig sol som vi var så heldige å kunne nyte resten av ettermiddagen.

Hvor går neste etappe, mon tro?

Verdens fineste kosegutt og turkamerat.

I upåklagelig selskap av to bamser. Den ene litt mer interessert i kamera enn den andre vel å merke.

Vi spiste risengrynsgrøt til middag. Den klarte å brenne seg i bunn, og om noen har smakt brent grøt så vet man hvor ekkelt det smaker. Hele grøten får en essens av brent, på tross av at det kanskje bare er bunnen som er brent..
Håper fiskelykken snur snart 🙁

Klokken er nå 23:25, ute blåser det, men vi har opphold.

God natt fra teltet!

/Line Victoria Sverdrup

Hei, 

Det er lenge siden jeg har oppdatert på bloggen her, studier har tatt litt for mye tid til at jeg har hatt tid til å skrive noe mer enn det jeg “må”. 

Vi var i juni 2019 på tur på Finnmarksvidda. Jeg tenkte derfor å skrive litt fra denne turen, og tar utgangspunkt i dagboken min fra turen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

27.6.2019 DAG 1

I dag startet turen etter lange bil-etapper fra Koppang til Karasjok. 
Vi startet turen ca. 15 minutter fra Karasjok ved noe som heter Nattvatnet. Sekken er sykt tung og jeg merker at det er en liten stund siden jeg har gått med tung sekk. 

Jeg startet med å tryne skikkelig i en myr og kom meg ikke opp! Sekken lå over meg som lå på magen med latterkrampe. 

Augustus måtte hjelpe meg opp. Mye mygg i begynnelsen, men ikke irriterende mye. Det har i tillegg blåst en god del, og det hjelper på. Delvis skyet og sol, men fortsatt ganske kaldt, ca. rundt 9 grader.

Det er mye myrer og vanskelig terreng, spesielt for meg som har så korte ben. Var veldig sliten i begynnelsen, med vond vannblemme på foten. 

Vi gikk ca. 6 km før vi slo opp camp ved Biedjoláttu, 319 moh. Strevet fra turen i dag var heldigvis verdt det!

Etter å ha satt opp teltet og fisket oss rundt vannet, fikk vi en gjedde! Det var vanskelig å sløye den, men det gikk greit. 

Vi stekte den på bjørkebål med smør og krydder, og det smakte helt fantastisk, med potetmos i tillegg. Mette ble vi!

Hundene er fornøyde, men litt slitne. Det er bra! Nå er klokken 23:33 og vi skal sove. Ser frem til morgendagen.

God natt fra teltet!

Å se ut ruten er noe av det morsomste med å planlegge en tur. Man gjør seg opp mange tanker om hvordan terrenget vil se ut i virkeligheten, hvordan fiskevannene er, luften og følelsen, av å gå akkurat i den naturen du har sett på kartet.

Terrenget var variert. Noen steder var det lettgått, andre plasser var det høyt kratt med myr i bunn, som gjorde det vanskelig å gå, spesielt om du har tung sekk og korte ben som ikke rekker over krattet. Men naturen der er helt fantastisk og kan ikke sammenlignes med noe annet!

Vår første gjedde! Ikke spesielt stor, men nok mat til to personer kombinert med potetmos. Jeg har aldri fått gjedde før, så det var en morsom opplevelse!

Middagen tilbredes, og Augustus er som vanlig en ivrig kokk!

28.6.2019 DAG 2

I dag våknet vi sent. Rett etter at jeg hadde skrevet ferdig i dagboken i går kveld, landet det en stegg rett utenfor teltet og lagde et lite rabalder før han fløy videre. Det var en fin nattasang.

Etter at morgenkaffen og frokosten var inntatt, pakket vi og gikk avgårde til dagens turmål: vannet Máilejávri.
Denne turen ble lang, hard, tung og slitsom. Vi gikk over Máilevadda (fjell). Jeg kjenner at det er tungt å gå i lyng med krøllete røtter som man snubler i. Vi tok derfor en pause ved et lite vann og Augustus tok noen kast, uten hell.

Vi var begge to slitne etter å ha krysset fjellet og vurderte en liten stund å slå opp camp. Vi så på kartet at det var 2 km i luftlinje til målet vårt, så vi vandret videre. Det ble to laaange km. Vi kom oss ned i dalen, men så klarer vi å gå i litt feil retning.
På grunn av tett løvskog var det umulig å se målet. Det tok mye motivasjon å innse at vi hadde gått feil, og jeg ble ganske lei på slutten.

Vi måtte krysse to små elver nede ved Máilejavri, og når mitt fiske-etui henger seg fast i et tre så jeg blir dratt bakover i elva, var jeg så lei at tårene trillet litt. Augustus trøster og hjelper meg siste biten over elva.

Nå ligger vi på en helt nydelig odde. Vi har utsikt mot der vi kom fra, bølger fra vannet skvetter mot steinene rundt odden. Hundene har lagt seg som to pelsballer ved hvert sitt bjørketre. Du hører brusing fra utløpet til elva, bjørketrærne rundt oss er lysegrønne. Utenom naturens vakreste naturlige lyder, så er det helt stille her. Så ubeskrivelig fantastisk!

Bilde fra camp 2. I bakgrunnen, litt mer til venstre i bilde, er fjellet vi kom fra.

Vi har fått i oss middag. Real turmat, te og kakao stod på menyen i dag, da vi ikke hadde særlig fiskehell ved utløpet av elva heller. Sarek sin kløv røk i dag og Augustus smeltet litt av turskoen sin på bålet. Hei og hå!!

Vi koser oss glugg på tross av slitne kropper. Vi har gått litt over 1 mil i dag, noe som egentlig ikke pleier å være så langt i lettgått terreng. Men i løvskog-terrenget i dag, føltes det faktisk ut som fem ganger så langt.
Det er overskyet, og solen og regnet krangler litt om hverandre, rundt 10 grader. 

Det er litt mer mygg her, men vi overlever med tjære i tryne.

På grunn av myggen, bruker vi en myggolje som gir oss flatterende skjoller i ansiktet, ha ha!

Augustus koser seg ved bålet, vel uvitende om at deler på skoen hans snart skal smelte.

På tide å få i seg litt ordentlig bålkaffe. Det er det ingenting som slår.


Når dagsetappene ikke blir like lange, bruker vi tid på å vedlikeholde turutstyr og reparere det som har blitt ødelagt.


Kløven trengte en liten runde med nål og tråd.

I morgen går vi mot vidda.

Det som er så fint på tur er at på tross av at man er sliten, har vondt og ikke alt går som planlagt, så er man på toppen av verden likevel. Når man får i seg litt niste, ser seg om og tar til nye krefter, så er det ikke noe sted jeg heller ville vært. Sofaen og netflix kan friste i et ørlite sekund i de mest slitsomme minuttene, men gleden over å komme frem, oppleve Finnmarks villmark og ha hele livet du trenger bærende på ryggen, setter sofaen og neflix i et ganske dårlig lys. Jeg er så heldig som får tøye grenser, oppleve storslått natur og ha muligheten til å jakte naturopplevelser hver eneste dag. 

God natt fra teltet!

Turvideoer fra turen vår til Finnmark 2019 kan du se HER!

Del 2 kommer i morgen. 

/Line Victoria Sverdrup