Denne artiklen ble først publisert i Villmarksliv 3-2020 og er gjengitt her.
Vi gikk hjemme på Koppang og drømte om å ta en tur til fjells – til et område hvor vi aldri før hadde vært. Det er alltid spennende å oppleve nye plasser, syns vi. Trollheimen dukket opp som et forslag. Vi studerte kart og gjorde re-search, og etter tre dager var vi underveis – Augustus, jeg og hundene.
VÅT START
Turen begynner ved Bårdgarden. Derfra følger vi en DNT-sti oppover langs fjellsiden inn mot Vassendsætra. Det regner, og vi kjenner på kroppen at høsten er ankommet.
På veien opp mot Vassensætra opplever vi noe svært ubehagelig. Båndtvangen var over, og sauene skulle vært tatt inn. Sarek på bare 4 mnd fikk løpe rundt oss mens Stumpen gikk i trekk med kløv. Plutselig hører vi noen sauebjeller fra noen busker bortenfor, og Sarek setter i full fart mot flokken. Vi roper og løper etter Sarek ned mot en myr ikke så langt unna stien. Der finner vi ham, sittende i en steinrøys. En av sauene hadde lagt seg ned mellom to steiner. Jeg hyler og skriker, livredd for hvordan det har gått med sauen. Sauen var heldigvis helt uskadd, men den virket redd. Jeg tok med meg Sarek og Augustus følger sauen tilbake til flokken. Vi observerer sauen en stund før vi velger å gå videre – en erfaring rikere.
Vi når til slutt frem til Vassendsætra, like hele alle mann. Etter en overnatting på den koselige DNT-hytta, hvor vi tørket klær og får i oss godt med mat, fortsetter turen. Vi blir møtt av strålende solskinn, og vi følger DNT-stien opp til Hyttdalen.
For en utsikt!
Hyttdalen gjør inntrykk på oss. Den er utformet som en litt bred, men ellers perfekt U, med høye, mektige fjell på hver side. I bunnen av dalen er det flate gressletter og fargerik lyng. En flott bekk sildrer mellom de tre vannene som finnes der.
Vassendsætra DNT-hytte ligger fint til i foten av vakre Trollheimen. Hytta er et perfekt utgangspunkt for flere fine ukesturer i området.
Trollheimen har alt en naturelsker kan drømme om å oppleve, spesielt når været spiller på lag og naturen er kledd i høstens farger.
Augustus gjør klart for turens første fisketur. Den ga oss herlige naturopplevelser!
TATT PÅ SENGA
Vannene ser forlokkende ut, men kan det være fisk der, tro? Augustus kaster ut en sølvfarget 6 grams bluefox spinner, og ørret hogger så straks sluket treffer vannflaten. Han jubler, og snur seg entusiastisk mot meg. For en opplevelse!
Opplevelsen blir enda større når man ikke forventer å få napp, og fiskelykken nærmest “tar seg på senga”.
Jeg blir fristet til å teste min egen fiskelykke; jeg har tross alt aldri fått fjelløret før. Jeg fester på en Vibrax Nordlys-spinner, og det skal fort vise seg at jeg er like heldig. Det napper, og en sprek fjelllørret raser utover vannet. Jeg tripper av glede langs vannkanten, og roper hysterisk til Augustus. Snart drar jeg opp en flott 300 grams fjellørret, perfekt i pannen til lunsj.
En som er veldig glad for å endelig få sin første fjellørret!
Tre vakre som smakte himmelsk i upåklagelige omgivelser.
Sarek tar det helt med ro i lyngen etter en lang dag. Han er tross alt ikke så gammel, så etappene bestemmes underveis ut ifra hans tempo og form.
Stumpen har heller ikke noe imot å ta en liten bukstrekk i lyngen, dog i nedoverbakke.
Ruten over morgendagen studeres nøye. Her er det mange flotte fiskevann å velge mellom.
Kveldens camp. SE SÅ VAKKERT!!
Bekken slynger seg videre innover dalen, og vi velger å slå leir på en gresshylle i fjellsiden. Her har vi majestetisk utsikt rett mot vakre Snota, 1671 m.o.h.
Vårt valg av camp skal vise seg å være gunstig. For mens vi nyter middagen til solnedgang blant mektige fjell, flaksende rypekull og klukking fra bekken, ser vi tre rein som gresser langs bekken litt lengre ned i dalen. De enser ikke oss, og heldige er vi som kan få nyte synet av dem, i sitt naturlige miljø blant frodig mark.
Ser du reinsdyret?
Snota, 1671 m.o.h., i midten av bildet.
Solen har gått ned og dette er utsikten vi sovner til. Jeg er en millionær på naturopplevelser, det er det ingen tvil om.
Del 2 kommer i morgen.
/ Line Victoria Sverdrup