Her kommer siste del av turen til Finnmarksvidda. Da jeg ble lei av å skrive i dagboken og været ble dårligere, har jeg ikke så mange oppdateringer i dagboken.
Men vi brukte også en del tid på å filme denne turen, så jeg legger ved videoer fra turen her. Det er 3 episoder.
Håper episodene faller i smak og kan inspirere til egne turer i Finnmark.
/Line Victoria
Hei,
Det er lenge siden jeg har oppdatert på bloggen her, studier har tatt litt for mye tid til at jeg har hatt tid til å skrive noe mer enn det jeg “må”.
Vi var i juni 2019 på tur på Finnmarksvidda. Jeg tenkte derfor å skrive litt fra denne turen, og tar utgangspunkt i dagboken min fra turen.
27.6.2019 DAG 1
I dag startet turen etter lange bil-etapper fra Koppang til Karasjok.
Vi startet turen ca. 15 minutter fra Karasjok ved noe som heter Nattvatnet. Sekken er sykt tung og jeg merker at det er en liten stund siden jeg har gått med tung sekk.
Jeg startet med å tryne skikkelig i en myr og kom meg ikke opp! Sekken lå over meg som lå på magen med latterkrampe.
Augustus måtte hjelpe meg opp. Mye mygg i begynnelsen, men ikke irriterende mye. Det har i tillegg blåst en god del, og det hjelper på. Delvis skyet og sol, men fortsatt ganske kaldt, ca. rundt 9 grader.
Det er mye myrer og vanskelig terreng, spesielt for meg som har så korte ben. Var veldig sliten i begynnelsen, med vond vannblemme på foten.
Vi gikk ca. 6 km før vi slo opp camp ved Biedjoláttu, 319 moh. Strevet fra turen i dag var heldigvis verdt det!
Etter å ha satt opp teltet og fisket oss rundt vannet, fikk vi en gjedde! Det var vanskelig å sløye den, men det gikk greit.
Vi stekte den på bjørkebål med smør og krydder, og det smakte helt fantastisk, med potetmos i tillegg. Mette ble vi!
Hundene er fornøyde, men litt slitne. Det er bra! Nå er klokken 23:33 og vi skal sove. Ser frem til morgendagen.
God natt fra teltet!
Å se ut ruten er noe av det morsomste med å planlegge en tur. Man gjør seg opp mange tanker om hvordan terrenget vil se ut i virkeligheten, hvordan fiskevannene er, luften og følelsen, av å gå akkurat i den naturen du har sett på kartet.
Terrenget var variert. Noen steder var det lettgått, andre plasser var det høyt kratt med myr i bunn, som gjorde det vanskelig å gå, spesielt om du har tung sekk og korte ben som ikke rekker over krattet. Men naturen der er helt fantastisk og kan ikke sammenlignes med noe annet!
Vår første gjedde! Ikke spesielt stor, men nok mat til to personer kombinert med potetmos. Jeg har aldri fått gjedde før, så det var en morsom opplevelse!
Middagen tilbredes, og Augustus er som vanlig en ivrig kokk!
28.6.2019 DAG 2
I dag våknet vi sent. Rett etter at jeg hadde skrevet ferdig i dagboken i går kveld, landet det en stegg rett utenfor teltet og lagde et lite rabalder før han fløy videre. Det var en fin nattasang.
Etter at morgenkaffen og frokosten var inntatt, pakket vi og gikk avgårde til dagens turmål: vannet Máilejávri.
Denne turen ble lang, hard, tung og slitsom. Vi gikk over Máilevadda (fjell). Jeg kjenner at det er tungt å gå i lyng med krøllete røtter som man snubler i. Vi tok derfor en pause ved et lite vann og Augustus tok noen kast, uten hell.
Vi var begge to slitne etter å ha krysset fjellet og vurderte en liten stund å slå opp camp. Vi så på kartet at det var 2 km i luftlinje til målet vårt, så vi vandret videre. Det ble to laaange km. Vi kom oss ned i dalen, men så klarer vi å gå i litt feil retning.
På grunn av tett løvskog var det umulig å se målet. Det tok mye motivasjon å innse at vi hadde gått feil, og jeg ble ganske lei på slutten.
Vi måtte krysse to små elver nede ved Máilejavri, og når mitt fiske-etui henger seg fast i et tre så jeg blir dratt bakover i elva, var jeg så lei at tårene trillet litt. Augustus trøster og hjelper meg siste biten over elva.
Nå ligger vi på en helt nydelig odde. Vi har utsikt mot der vi kom fra, bølger fra vannet skvetter mot steinene rundt odden. Hundene har lagt seg som to pelsballer ved hvert sitt bjørketre. Du hører brusing fra utløpet til elva, bjørketrærne rundt oss er lysegrønne. Utenom naturens vakreste naturlige lyder, så er det helt stille her. Så ubeskrivelig fantastisk!
Bilde fra camp 2. I bakgrunnen, litt mer til venstre i bilde, er fjellet vi kom fra.
Vi har fått i oss middag. Real turmat, te og kakao stod på menyen i dag, da vi ikke hadde særlig fiskehell ved utløpet av elva heller. Sarek sin kløv røk i dag og Augustus smeltet litt av turskoen sin på bålet. Hei og hå!!
Vi koser oss glugg på tross av slitne kropper. Vi har gått litt over 1 mil i dag, noe som egentlig ikke pleier å være så langt i lettgått terreng. Men i løvskog-terrenget i dag, føltes det faktisk ut som fem ganger så langt.
Det er overskyet, og solen og regnet krangler litt om hverandre, rundt 10 grader.
Det er litt mer mygg her, men vi overlever med tjære i tryne.
På grunn av myggen, bruker vi en myggolje som gir oss flatterende skjoller i ansiktet, ha ha!
Augustus koser seg ved bålet, vel uvitende om at deler på skoen hans snart skal smelte.
På tide å få i seg litt ordentlig bålkaffe. Det er det ingenting som slår.
Når dagsetappene ikke blir like lange, bruker vi tid på å vedlikeholde turutstyr og reparere det som har blitt ødelagt.
Kløven trengte en liten runde med nål og tråd.
I morgen går vi mot vidda.
Det som er så fint på tur er at på tross av at man er sliten, har vondt og ikke alt går som planlagt, så er man på toppen av verden likevel. Når man får i seg litt niste, ser seg om og tar til nye krefter, så er det ikke noe sted jeg heller ville vært. Sofaen og netflix kan friste i et ørlite sekund i de mest slitsomme minuttene, men gleden over å komme frem, oppleve Finnmarks villmark og ha hele livet du trenger bærende på ryggen, setter sofaen og neflix i et ganske dårlig lys. Jeg er så heldig som får tøye grenser, oppleve storslått natur og ha muligheten til å jakte naturopplevelser hver eneste dag.
God natt fra teltet!
Turvideoer fra turen vår til Finnmark 2019 kan du se HER!
Del 2 kommer i morgen.
/Line Victoria Sverdrup
Fra arkivet: 10. April, 2018
Her kommer videoen fra vår tur til Femundsmarka Nasjonalpark i mars.
Dette ble den siste vinterturen vi hadde i år, da snøforholdene ble relativt dårlige, og var allerede ganske dårlige i Femundsmarka.
Men naturen kan man ikke gjøre noe med (heldigvis). Uansett, her er filmen fra Femundsmarka Nasjonalpark. Håper den nytes!
Skru på HD 1080p60HD!
Fra arkivet: 13. Februar, 2018
Her kommer videoen fra turen vår til Rondane Nasjonalpark. Dette var den første turen av de nasjonalparkene jeg skal besøke.
Nok prat. Her er videoen, håper du liker den like godt som meg. Jeg får skikkelig godfølelse av den, og det kribler i meg hver gang jeg ser den!!
//This video have english subtitles. Turn this on!
Enjoy!
Skru på HD 1080p60HD for best kvalitet!
Fra arkivet: 4. desember, 2017
I fjor sommer dro samboeren min og jeg til Femundsmarka på en ukes kanotur. Vi hadde regnet med å få masse fisk og hadde skyhøye forventinger til hva Femundsmarka hadde å by på. Selv om vi hadde proviant til å klare oss uten å få noen fangst, så var det ikke til å legge skjul på at vi var gira på å spise litt fersk fisk framfor å måtte spise maten vi hadde med.
Det skulle vise seg at det var vanskeligere å få fisk en først antatt. Og skuffelsen hos meg var stor etter å ha hørt så mange flotte ørrethistorier fra andre som har vært på kanotur i Femundsmarka. Revsjøen har rykte på seg til å være fullt av fisk. Vi møtte to sportsfiskere på en turisthytte som fortalte oss at at:” Hvis dere ikke har fått fisk hittil, får dere det definitivt få det på Revsjøen”. Disse var også enige i at det hadde vært dårlig med fisk generelt, og at sesongen ikke var på topp.
Men nei. Ingen fisk på Revsjøen heller, og jeg begynte å bli ganske irritert og lei. Fisken fikk høre noen ganske saftige gloser fra en utålmodig og skuffet frøken Sverdrup etter 6 dager uten tegn til liv i disse vannene. Ikke rart den ikke beit, haha!
Nest siste dag på turen hadde vi en lang padletur foran oss, vi måtte padle på langs over Rogen. Vi valgte å dorge hele veien over, for å gi ørreten en aller siste sjanse til å vise seg fra sin beste side. Og endelig bet den!
Jeg må på forhånd bare beklage mitt hysteri, fnising og banneord gjennom hele denne filmen. Jeg ble bare sååå utrolig glad for at det endelig gikk vår vei!
Det går ikke an å beskrive følelsen av å ikke få en éneste fisk på 7 dager i noe som tilsynelatende skal være et “fiskeparadis”, og når ørreten endelig biter på så er den ikke rent liten heller. Og jammen kom det to på rappen! Litt teit at de ikke kunne fordelt seg litt bedre utover hele turen, men vi klagde aldeles ikke.
Å spise selvfisket fisk er virkelig himmelsk, og kan ikke sammenlignes med noen annen middag. Skinnet på fisken blir ganske crispy når du steker det, og det smaker veldig godt med litt krydder til.
Del gjerne en av dine gladeste/kuleste turopplevelser med meg, jeg elsker å lese om andres turopplevelser!!
Ønsker deg en god dag!
