1. TUR: RONDANE NASJONALPARK

Fra arkivet: 2. Februar, 2018

Rondane Nasjonalpark. Norges første nasjonalpark, etablert i 1962, og som nå utgjør et område på 963 km². Også min første nasjonalpark i mitt prosjekt for 2018 om å ha minst 100 døgn i nasjonalparker i Norge. 

Min jomfrutur til Rondane Nasjonalpark ga meg både nye erfaringer og opplevelser. Selv etter å ha studert kartet nøye under planleggingen, var jeg fortsatt litt usikker på hva som ventet meg i denne nasjonalparken. Hvordan følelse vil jeg få når jeg går ut av bilen? 

Når jeg skal på tur, gjør jeg meg alltid opp et bilde i hodet av hvordan det kommer til å bli. Hva vil jeg lukte, hvordan føles kulden/varmen på kroppen, hva ser jeg, er det noen andre der? Noen ganger blir det omtrent akkurat slik jeg har sett for meg, andre ganger kan jeg ha sett for meg noe som er totalt feil i forhold til virkeligheten.

Sistnevnte skjedde i Rondane. 

Da jeg gikk ut av bilen i Rondane fikk jeg en god følelse. Det var masse snø, solen stod høyt på himmelen, kulden kløp meg i kinnene og jeg fikk en mestringsfølelse uten å egentlig ha begynt turen. Det bare føltes riktig å være der. Men det passet overhode ikke overens med slik jeg hadde sett det for meg i hodet. Fjellene var høyere og det var færre løyper enn jeg hadde sett for meg, selv om jeg visste at det var få. Det eneste som stemte overens med mine forventninger i hodet var: Her er vinteren kommet for å bli en stund. Mangel på snø var det i hvert fall ikke. 

Som nasjonalpark har Rondane mye å by på. Parken har innslag av vidde, men også majestetiske, høye fjell. Og spesielt på vinteren rundt januar-tider, er det få som ferdes så langt inn i fjellet som vi gjør. Dette gir meg den følelsen jeg alltid jakter på når jeg er på tur: Uberørt villmark og følelsen av å være mutters alene. Det var ingen tvil om at jeg fikk denne følelsen her, og det setter en god standard for turen. 

Rondane serverte oss både strålende sol, bitende kalde temperaturer, overskyet, høye vindkast og TOTAL whiteout dagen vi skulle gå hjem. 

Underveis på turen lagde jeg meg opp noen tanker om hva jeg syns om Rondane:

Positive: 

❆ Høye, flotte fjell som gjør det å ferdes i parken til en mektig følelse

❆ Store landskap som gjør at du alltid finner et sted å ferdes hvor det ikke er andre mennesker 

❆ Flotte DNT-hytter som gjør det til luksusvare å måtte søke ly 

❆ Variert terreng, både lyng og fjellbjørk, kombinert med flott terreng over tregrensen
 

Negative: 

❆ Dårlige isfiske (dårlig fiske generelt kanskje, har jeg hørt?) Hvis ikke så var ikke fisken så bitevillig hos meg, i hvert fall. 

❆ Mye dype daler som gjør at du må en del høydemeter opp på fjellet for å slippe å gå i tung, dyp snø med tung pulk

❆ Dårlig informasjon omkring i området om den utrolig sårbare villreinsstammen som ferdes der
 

Rondane Nasjonalpark er en veldig flott nasjonalpark, men jeg er usikker på om det er dit jeg ville dratt på vintertur en annen gang. Det var litt for mye “enten-eller” når det kom til fjell og dal, som førte til at det ble brukt enormt mye krefter på å komme seg opp i høyden for å slippe unna de verste snømassene. Dette ble også en negativ opplevelse for Sarek på 9 måneder, som åpenbart viste tegn til motivasjonssvikt underveis når det stod på som tyngst. Pulkene var tunge, og i bratte oppoverbakker opp mot høye fjell i flere kilometer ble dette i det tyngste laget å begynne med for en ung trekkhund.

Jeg vil absolutt anbefale deg en vintertur til Rondane om du ønsker et stort område med mye høye fjell og flotte landskap. Med en litt eldre og sterkere Sarek ville turen blitt enklere, og jeg ser fram til å kunne bruke han i slike områder når han er litt eldre, i hvert fall rundet året.

Heldigvis var Rondane en slags testtur både for meg og hundene, og jeg lærte en del om hundene underveis. Mer om dette kommer i et eget innlegg.

Det er virkelig flott ute på denne tiden, og uansett hvor kort eller lenge du er på tur, så gjør det godt for sjelen. Ingenting er viktigere enn å sette pris på de enkle tingene vi har rundt oss, som naturen. 

Man trenger jo ikke dra så langt!

SPØRSMÅL OG SVAR

Reklame | Devold of Norway, Real Turmat

//Inneholder annonse

Fra arkivet: 29. Desember, 2017

Jeg hadde spørsmålsrunde på Instagram forrige uke, og jeg tenkte det var på tide og svare på noen av spørsmålene dere sendte inn. Er det noe mer du lurer på, kommenter gjerne i kommentarfeltet, så tar jeg med spørsmålet ditt på neste runde.

❆ Hva heter hundene dine, hvor gamle er de, og hvorfor fikk de tildelt disse navnene? 
Hundene mine heter Sarek og Stumpen. Teknisk sett er ikke Stumpen min hund, men en hund som samboeren min har tatt over. Men siden vi bor sammen og har hundene ilag, føler jeg jo at jeg eier Stumpen også. 

Sarek er min hund, betalt av meg. Han er av rasen Grønlandshund, og er født 25. april 2017. Han er altså 16 måneder gammel. Grunnen til at han fikk tildelt navnet Sarek (Lappfjällens P Ironboys Sarek) er fordi at kullet hans skulle oppkalles etter navn rundt den kommunen han er fra. Sarek er fra Kiruna i Nord-Sverige, og jeg er fascinert av nasjonalparken Sarek, som ligger i Nord-Sverige like ved der Sarek ble født. Derfor fikk han tildelt navnet Sarek, og han er en stolt bærer av det. 

Stumpen er en Alaska Husky, opprinnelig fra Ralph Johannessen sin kennel på Dagali. Vi er litt usikre på akkurat når ble født, da vi ikke eide han fra starten av. Men han er rundt 4 år gammel, og har bursdag i april. Han heter Stumpen, for da han ble født, ble det født en valp for mye i forhold til hvor mange patter moren hans hadde. Derfor ble det naturlig for henne å spise opp han, da han ikke ville overlevd uten hennes patte. Men heldigvis rakk eierne å ta han vekk før hun fikk spist han helt opp, og hun fikk derfor bare tatt en bit av halen hans. Halen er derfor litt stump – derfor navnet Stumpen. 

 

❆ Hvor er den røde genseren du har på deg på de siste bildene på Instagram fra, og har den et modell navn? 
Genseren er fra Devold. Modellen heter Svalbard. 

 

❆ Hvor bor du egentlig? 
Jeg bor på Stai langs Glomma. Det ligger midt mellom Evenstad og Koppang, i Stor-Elvdal. Det er få som vet hvor det er, men sier det deg noe hvis jeg forteller at det ligger ca 30 minutter sør for den store Sølv-Elgen? 

 

❆ Hvordan var det første gang du var på tur alene? Og var du redd? 
Helt fantastisk. Den frihetsfølelsen du får når du er alene på tur er det lite som kan måle seg med. Tiden står stille, og du lærer deg å sette pris på stillheten. Jeg hadde med meg en Alaska Husky på min første tur alene, og det betyr mye å ha en hund med seg på tur. Jeg var aldri redd, og på hver leir lagde jeg et stort bål og god mat. Jeg trives i eget selskap, og syns det var fantastisk å nyte naturen alene sammen med en firbeint. Du slipper å ta hensyn til andre, som vil legge seg senere eller tidligere enn deg, som vil gå kortere eller lengre enn deg eller som vil ha pause når du er mest motivert og omvendt. Det er digg. 

 

❆ Hva slags sovepose har du? Hva bruker du sommer, høst, vinter og vår?
Jeg har soveposen Kongsfjorden, fra Helsport. Det er to-i-en-sovepose. Den innerste soveposen er dun, og den ytterste er fiber. På sommeren bruker jeg kun den i fiber. Men jeg fryser veldig lett, så da har jeg noen ganger Jervenduken over meg i tillegg. På høsten og våren bruker jeg den innerste soveposen i dun. På vinteren bruker jeg begge soveposene. Dun innerst og fiber utenpå, i tillegg til Jervenduken utenpå der igjen.
 

❆ Har du et bra liggeunderlag å anbefale? Hvilket soveutstyr bruker du? 
Nå svarte jeg jo egentlig på hva slags soveutstyr jeg bruker i svaret over, men; 

Sovepose: Helsport, modell Kongsfjorden. 
Tillegg: Jervenduken
Liggeunderlag vinter: Exped Downmat 9 Long Wide + Bamseliggeunderlag
Liggeunderlag sommer: Bamseliggeunderlag

Jeg vil absolutt anbefale Exped Downmat 9. Det er et oppblåsbar liggeunderlag med dunfyll. Det har en temperatur som går ned til -38°C, noe som gjør det til et ypperlig liggeunderlag på vinteren. I tillegg blir det ganske høyt når du pumper det opp, så jeg alltid ligger komfortabelt uansett hvor ulent terreng det er under meg. Ulempen med det er at det tar litt tid å få ut all luften godt nok til at det passer ned i trekket sitt, noe som er litt kjedelig når du har ny soveplass hver dag. Men når det er sagt, så får du varmen i mens du tapper det for luft, noe som er positivt på vinteren. 

 

❆ Har du noen gode tips til å holde varmen på natten når man sover ute vinterstid? 
Jeg er en frysepinne uten like, og sliter alltid med å fryse på vinteren. Spesielt ofte på rumpa og lårene. Men jeg har noen gode tips som jeg føler er ultimate å følge for å få en god nattesøvn på vinteren. 

● Ikke legg deg med for mye klær på. Da vil disse klærne stenge all varmen du produserer inne, og du vil ikke få varmet opp soveposen like effektivt.

● Pass på at du ikke har for stor sovepose. Da blir det mye ekstra rom for kroppen din å varme opp, og du bruker masse energi på å varme opp mye unødvendig plass. Men det er like viktig at soveposen ikke er for liten og trang. 

● Gjør ditt fornødne før du legger deg. Du vil ikke tro hvor mye energi kroppen din bruker på at du “holder deg”. Det er kaldt å gå ut av teltet med bar rumpe, men tro meg, det er enda verre og prøve å holde varmen og sovne i mens du holder deg. Våkner du opp på natten, gå også ut og gjør ditt fornødne. Du kommer ikke til å angre. I verste fall, bruk en tisse-flaske og/eller shewee på natten. Bare pass på at du merker hva som er hvilken flaske, hehe.

● Bruk lue. Mange gjør den feilen av å ikke ha på seg lue på natten, fordi man tror at hetten på soveposen holder. Det hjelper selvfølgelig å ha en hette på soveposen, men visste du at det er hodet ditt som slipper ut mest varme? Jeg sover gjerne med balaclava på natten, den varmer både hodet mitt, kinnene mine og nakken. På den måten holder jeg på varmen.

● Varm opp en varmeflaske eller to før du legger deg. Jeg pleier alltid å koke opp vann og fordele det utover to/tre Naglene-flasker på natten. Da legger jeg gjerne en ved rumpa, en ved føttene og en på ryggen. Dette hjelper veldig, og i tillegg har du drikkevann eller matlagningsvann ferdig klart på morgenen. Bare pass på at du bruker en flaske som tåler kokende vann, og at du lukker flasken skikkelig. Du vil ikke ligge i en våt sovepose i flere minusgrader. Jeg anbefaler Naglene flaskene. De rommer mye og tåler kokende varmt vann. 
PS. IKKE bruk flasker som du ikke er sikker på at  tåler varmtvann. En venninne av meg gjorde dette, og hele soveposen hennes ble våt, midt ute i villmarken i Alaska vinterstid..

● Legg deg alltid med tørr ull. Er du en smule fuktig fra en aktivitet eller litt søl fra mat, blir det kaldt med én gang, og det er vanskelig å få varmen igjen. 

● Legg deg god og mett. Det er lett å droppe å spise og drikke like mye på vinteren på grunn av kulden, men det er desto viktigere på vinteren. Legg deg godt og mett, men pass på at du ikke legger deg rett etter et måltid. Viktigste er at du ikke legger deg på tom mage. Legger du deg sulten, kan det påvirke din optimale kroppstemperatur.
 

❆ Hva slags bekledning bruker du på vinterstid? Og fra hvilke merker?
Det spørs litt aktivitet.

Går jeg på ski av egen kraft har jeg gjerne litt mindre på meg, og kler heller på meg når jeg står stille. Jeg blir fort svett, så det første jeg gjør når jeg har pause er å kle på meg en varm genser, og når jeg er framme ved camp så skifter jeg til tørr ull med en gang. 

Står jeg på hundesleden har jeg gjerne litt mer på meg, gjerne en varm dunjakke ved kalde temperaturer da man står en del stille på sleden. Men jeg har gjerne et feste for jakken min på sleden, slik at jeg fort kan ta av meg ved oppoverbakker eller dyp snø når jeg må hjelpe til. Jeg blir som sagt fort svett, og kan derfor ikke ha altfor mye på meg ved høyt aktivitetsnivå. Da kler jeg heller på meg etterhvert. 

Når jeg er i camp så har jeg mye på meg, da jeg lett fryser ved lite aktivitet. Da har jeg gjerne ett til to lag ull innerst, en fleece/ullbukse og tjukk ullgenser, varme campsko, en god og varm dunjakke. Og selvfølgelig lue, votter og hals. 

Merker varierer litt ut i fra behov, men her er det jeg bruker aller mest.

Ullundertøy: Devold Duo Active/Expedition

Vanntett og vindtett bekledning: Norrøna Trollveggen 

Dunjakke: Canada Goose

Sko: Topaz of Norway: Amundsen Natur
 

❆ Hvordan er det å ha Sarek og Stumpen løs? Har de jaktinstinkt? 
Ja. Både Sarek og Stumpen har jaktinstinkt. Grønlandshunden er jo en jakthund, og Alaska husky har mange jakthund-egenskaper. Vi er vant med å ha hundene mye løs, men har dem selvfølgelig i bånd når det er båndtvang. De er flinke på innkalling, men det er selvfølgelig begrenset hvor godt de hører på oss om de får snusen på andre dyr. Vi er derfor veldig føre-var, men har opplevd ubehagelig situasjoner. Jeg må innrømme at jeg ikke er særlig begeistret over disse sauene som er OVERALT hvor man beveger seg på fjellet. De er virkelig overalt. Ikke er de spesielt godt passet på heller, og befinner seg jo virkelig langt til fjells i ulent terreng, hvor enn man går. Håper jeg ikke får noen bønder på nakken nå..

❆ Er det vanskelig å eie en egen hund i en alder av 23? 
Godt spørsmål. Jeg vil jo ikke si at det er lett. Nå har jeg vokst opp med hunder fra jeg ble født, og kan en del om hunder og hva det innebærer å ha en hund. Men det er dyrt. Du skal ha forsikring, fór, utstyr, veterinærbesøk osv. I tillegg kan det komme opp sykdom og situasjoner underveis som du ikke var forberedt på. Det er i tillegg et veldig stort ansvar som man må være klar over hva innebærer. Du kan ikke bare dra på overnatting hvor som helst når som helst, ta en spontan reise, eller plutselig ikke “orke” å gå på tur. Du må alltid stille opp, hunden er avhengig av deg. Man kan ikke plutselig angre seg. Det er et levende vesen som i det minuttet du tar over, er ditt ansvar.

I tillegg spørs det veldig på rasen du har. Grønlandshund er en krevende rase. De er store, kraftige, sterke, primitive og sinnsykt sta. Du kan derfor ikke la “hvem som helst” passe en slik hund. De må ha en viss peiling på hvordan rasen er. Og når det er en polarhund i tillegg, så er det ikke så lett for alle å passe dem, fordi han trives best ute i kulden, og alle bor ikke like lett til. Det krever enormt med disiplin og trening for å få en flott Grønlandshund. Men jobber man hardt med forarbeidet, er det sinnsykt verdt det når de blir større. Det var et slit da Sarek var valp. Han ville IKKE bli stueren, og i tillegg er han en utehund, så det var vanskelig å lære han å både være inne, men bo ute. Det ga ikke mening for han, noe som er forståelig. I tillegg spiser Grønlandshunden ALT de kommer over. De første månedene spiste han sokker, votter, leker, lemen, mus, tepper, plast, CD’er osv. Alt som er spiselig og ikke spiselig. Men, så er Grønlandshunden en relativt frisk rase, med få sykdommer og problemer. Det kommer godt med. 

Men for meg er det en fantastisk glede å ha en slik hund. Grønlandshund er det jeg har vokst opp med. De er lojale, lekne, glade, arbeidsomme, sterke og utrolig pratsomme. De har et kroppsspråk uten like, gleder seg over alle som gir dem oppmerksomhet. Bare et lite stryk på magen og han er din beste venn. Han er en enorm trøst for meg, er jeg lei meg er han den første jeg vil være med. Jeg kan ligge og kose med han på gulvet i timesvis, leke med han til han blir lei av meg, og bare være stolt over at han er min. Han får så mye skryt fra alle jeg kjenner over hvor flott han er, og hvor grei han er for å bare være 8 måneder. Jeg er enormt stolt og kunne ikke vært mer fornøyd med å ha kjøpt meg en polarhund i en alder av 23.  Jeg vet at jeg kommer til å gi han et fantastisk liv, men det krever MYE av meg. Men det er definitivt verdt det når jeg tenker på alt det han gir meg.
 

❆ Hva slags mat anbefaler du på tur på vinteren? 
På vinteren ville jeg gått for mat med høyt energiinnhold. Gjerne Real Turmat og havregryn med frukt, nøtter og/eller sjokolade. Når det er kaldt er det enkelt å droppe å spise og drikke, men det er enda viktigere å få i seg mat på vinteren, hvor du bruker mye energi. Det går også an å lage hjemmelagde barer, musli osv. 

 

❆ Hva gjør du med fiskekort? Mange (altfor mange) vann på Hardangervidden er private vann uten mulighet for fiskekort. Er nesten blitt litt vanskelig å bare gå til man finner et vann som er greit å slå seg ned ved, slå leir og ta frem fiskestangen for å fange middagen.
Jeg må ærlig innrømme at dette har jeg ikke tenkt over. Jeg er kanskje litt gammeldags, og jeg har gjort slik som du nevner over her. “Gå til man finner et fint vann og fisker middagen der”. 
Det var et godt spørsmål. Det er viktig å kjøpe fiskekort og ta hensyn til privat grunn, noe det er MYE av på Hardangervidda. Jeg vet at de som bor i nærheten av Hardangervidda fisker gratis, men det gjelder jo ikke oss to. Men jeg må ærlig innrømme at nå ga du meg noe å gruble over. 
Samtidig så har jeg ikke vært så mye på Hardangervidda i de siste. Men på inatur.no kan du kjøpe fiskekort, og det er det jeg alltid gjør når jeg er på tur. Sjekk ut Hardangervidda på inatur.no. 

Det var alle spørsmålene for denne gang. Det kommer sikkert flere runder, så det er bare å fyre løs om det er noe du lurer på!

 

VIDEO: FJORSOMMERENS KULESTE TUROPPLEVELSE!

Fra arkivet: 4. desember, 2017

I fjor sommer dro samboeren min og jeg til Femundsmarka på en ukes kanotur. Vi hadde regnet med å få masse fisk og hadde skyhøye forventinger til hva Femundsmarka hadde å by på. Selv om vi hadde proviant til å klare oss uten å få noen fangst, så var det ikke til å legge skjul på at vi var gira på å spise litt fersk fisk framfor å måtte spise maten vi hadde med.  

Det skulle vise seg at det var vanskeligere å få fisk en først antatt. Og skuffelsen hos meg var stor etter å ha hørt så mange flotte ørrethistorier fra andre som har vært på kanotur i Femundsmarka. Revsjøen har rykte på seg til å være fullt av fisk. Vi møtte to sportsfiskere på en turisthytte som fortalte oss at at:” Hvis dere ikke har fått fisk hittil, får dere det definitivt få det på Revsjøen”. Disse var også enige i at det hadde vært dårlig med fisk generelt, og at sesongen ikke var på topp. 

Men nei. Ingen fisk på Revsjøen heller, og jeg begynte å bli ganske irritert og lei. Fisken fikk høre noen ganske saftige gloser fra en utålmodig og skuffet frøken Sverdrup etter 6 dager uten tegn til liv i disse vannene. Ikke rart den ikke beit, haha!

Nest siste dag på turen hadde vi en lang padletur foran oss, vi måtte padle på langs over Rogen. Vi valgte å dorge hele veien over, for å gi ørreten en aller siste sjanse til å vise seg fra sin beste side. Og endelig bet den!

Jeg må på forhånd bare beklage mitt hysteri, fnising og banneord gjennom hele denne filmen. Jeg ble bare sååå utrolig glad for at det endelig gikk vår vei!
Det går ikke an å beskrive følelsen av å ikke få en éneste fisk på 7 dager i noe som tilsynelatende skal være et “fiskeparadis”, og når ørreten endelig biter på så er den ikke rent liten heller. Og jammen kom det to på rappen! Litt teit at de ikke kunne fordelt seg litt bedre utover hele turen, men vi klagde aldeles ikke.

Skru på HD 1080p60HD for best kvalitet!
 
Jeg vil tro at grunnen til at vi ikke fikk så mye napp under turen vår til Femundsmarka, var rett og slett fordi vi var der midt i en “mellomsesong”. Vi valgte å dra i midten av juli, og fiskesesongen er gjerne bedre på sensommeren. I tillegg fikk vi en tur med mye regn, det regnet vel nesten kontinuerlig 5 av 7 dager, og vi hadde enormt med vind. Omtrent bare motvind, med regn piskende i ansiktet store deler av turen. Men har jeg troen på at jeg fikk noen saftige muskler underveis av å padle flere kilometer i motvind, regn og høye bølger. Uansett; tur er tur – uavhengig av været!
 

Å spise selvfisket fisk er virkelig himmelsk, og kan ikke sammenlignes med noen annen middag. Skinnet på fisken blir ganske crispy når du steker det, og det smaker veldig godt med litt krydder til. 
 

Del gjerne en av dine gladeste/kuleste turopplevelser med meg, jeg elsker å lese om andres turopplevelser!!  
Ønsker deg en god dag!

 

EN TURBLOGGER

Fra arkivet: 30. November, 2017

Hei, 

Nå har jeg altså vært en blogger i litt under ett år, og har valgt å flytte bloggen min over til blogg.no. Dette blir både spennende og skummelt, men det er også en god start på høsten som kommer. Jeg sitter inne med masse motivasjon, tanker og drømmer som jeg må få til live, og det tenker jeg å dele med dere gjennom denne bloggen.

De som har fulgt med på min tidligere blogg eller som følger meg på Instagram, kjenner jo til meg og mitt liv. Men til dere som ikke gjør det, så kan jeg dele en kort oppsummering om hvem jeg er og hva jeg driver med.

Jeg er en jente født i 1995. Opprinnelig er jeg født og oppvokst i Bærum, men sommeren 2017 flyttet jeg opp til Evenstad i Østerdalen sammen med min samboer, Augustus, og våre to polarhunder, Sarek (Grønlandshund) og Stumpen (Alaska Husky). 

Jeg fant tidlig ut at å drive med friluftsliv gir meg en spesiell form for glede og følelse som jeg ikke får av noe annet. Tidlig ble jeg krøket i pulken bak våre tre grønlandshunder på hytta i Valdres, og siden den gang har hunder friluftsliv vært en stor del av meg.

Jeg er en stolt bærer av etternavnet Sverdrup, og er i slekt med en av våre store polarhelter, Otto Sverdrup. En mann som er ti ganger tøffere enn meg, men som jeg ser på som en enorm inspirasjon. 

Høyere utdanning har jeg enda ikke begynt med, da det er alt for mye jeg vil utforske først. Jeg er en jente litt utenom det vanlige, og prøver å satse fullt og helt på å leve av det jeg elsker aller mest – friluftsliv.

Jeg eksponerer allerede meg selv mye på Instagram, men mange av mine følgere får aldri sjansen til å bli ordentlig kjent med meg. Jeg er jo mer enn bare en haug av bilder, og det å blogge er en perfekt måte for meg å kunne dele mine turopplevelser, turtips, følelser og tanker med dere på. I tillegg er det enklere med toveis-kommunikasjon.
I tillegg vil jeg kanskje få sjansen til å kunne inspirere noen av dere til å besøke steder dere ikke har vært på før, eller følge nye stier framfor å velge den “samme gamle”. 

I hovedsak handler bloggen om mitt liv. Jeg driver med friluftsliv på heltid, og har på ingen måte planer om å slutte. Tvert imot, nå har jeg kastet meg ut i det, og mange drømmer står i kø for å realiseres.  

Mitt friluftsliv er bredt. Jeg driver både med jakt, fiske og friluftsliv. 
Gjennom denne bloggen får du følge meg på mine turer, store som små. 

Jeg håper du blir inspirert til å dra mer ut på tur, om det er i nærområdet eller langt vekk. Kanskje du til og med ønsker å gå i noen av mine stier som jeg tråkker på veien mot mine store friluftlivsdrømmer?

Hvis du ønsker å se mer av meg, kan du følge meg på Instagram: @linevsverdrup

Håper du vil følge med! God lesing!