Det å kunne nyte av naturens goder er noe mange setter pris på, inkludert meg selv. Det finnes vel ingenting bedre enn å kunne spise selvfisket fisk på bålet, godt stekt i smør og krydder. 
Men det å faktisk få fisk krever mer enn å kjøpe en ferdig pakket ørret i butikken. Men det er jo en del av friluftsgleden! 

Det jeg syns er aller morsomt med å fiske, er idét fisken biter. Man blir spent på hva som er på andre siden av snøret, adrenalinet sprer seg i frykten for å miste fisken, og du føler en enorm mestringsfølelse når du får fisken på land.
I tillegg smaker fisken dobbelt så godt som kjøpefisk. Du er fullt klar over at fisken har levd et godt liv, den har ikke vært til skade på andre fiskebestander slik som oppdrettsfisken er. Den er heller ikke full av kjemikalier fra oppdrettsnæringen som verken er bra for deg eller fisken. Fisken har svømt rundt i sunne omgivelser og er derfor stappfull av næring.  Denne kan du nyte med god samvittighet, og best av alt: Du har fanget den selv. 
Det er fint å kjenne på opplevelsen av å måtte jobbe for å skaffe egen mat, noe ikke så mange ungdommer kjenner til i dag. 

Men for å kunne få fisk, er det noen ting det er greit å være obs på. Her er mine fisketips på hvordan å få en vellykket fisketur. 

​HVOR KAN JEG FISKE?
Takket være allemannsretten vi har i Norge, så er det gratis å fiske i sjøen. Da kan du fiske med stang og snøre. I ferskvann og elver er reglene litt annerledes, og det er lurt å sette seg inn i hvilke regler som gjelder for det området du ønsker å fiske i. For å kunne fiske i ferskvann så trenger du enten tillatelse fra grunneier eller så må du kjøpe et fiskekort fra Inatur.no
På Inatur.no finnes det en oversikt over vannene nær deg, og du kan også søke på områder du gjerne kunne tenke deg å fiske i og hva slags fiskekort du kan få tak i der. Det står også informasjon om hva slags fiskearter som oppholder seg i de forskjellige vannene.
Fisker du ulovlig kan du risikere å få en høy bot. At man fisker ulovlig ødelegger både for fiskebestanden og for de andre som ønsker å fiske som faktisk har kjøpt fiskekort. Så sørg for at du er på riktig side av loven.
Skal du være i et område over en lengre periode, kan du kjøpe deg et sesongkort for de vannene som er i nærheten av der du oppholder deg. Da sparer du penger og du slipper å kjøpe deg et nytt kort for hver gang du vil fiske.

HVA TRENGER JEG AV UTSTYR FOR Å FISKE?
Å fiske krever ikke så altfor mye utstyr. Det krever heller ikke det dyreste utstyret, selv om man gjerne liker å tro at man får større fisk på en dyrere fiskestang. Dette kan jeg med erfaring avbekrefte. 
For å finne ut hva slags utstyr du trenger er det greit at du på forhånd har bestemt deg for hvilken fisk du ønsker å gå etter og vet hvilke vann som med høy sannsynlighet inneholder denne fisken. Det kan du også lese om på Inatur.no.

Man trenger ikke å kjøpe seg nytt fiskeutstyr for å dra på sin første, andre eller tredje fisketur. I begynnelsen ville jeg oppsøkt en venn eller et familiemedlem som du vet har fiskeutstyr. Kanskje du kan få låne, eller at dere tar en fisketur sammen? Ingenting er som å lære av noen som har litt erfaring og i tillegg kan man dele fine naturopplevelser i lag. 
Om du ikke kjenner noen eller vet om noen som har fiskeutstyr, kan din lokale Jakt -og fiskeforening være til god hjelp. Der finnes det garantert andre som er på ditt nivå, og som kanskje ønsker å dele både utstyr, erfaring og opplevelser med deg. Ellers er det også mange lokale Jakt -og fiskeforeninger som driver med utleie av utstyr om det er noe du trenger å låne. 

Som nybegynner trenger du ingen “ekspertutstyr”. Det finnes så utrolig mye forskjellig fiskeutstyr på markedet, at det kan være en fordel å teste litt forskjellig før du eventuelt bestemmer deg for å gå til innkjøp av noe. Det finnes forskjellig lengde, mykheter på stengene og andre funksjoner som er greit å vite om på forhånd.
Om du bestemmer deg for en stang som du gjerne vil ha, sjekk FINN.no først. Der ligger det mye fint fiskeutstyr som både er pent brukt og hvor du kan spare både penger og miljøet.

STANG OG SLUK
Etter min mening og utifra erfaring vil jeg påstå at haspelfiske eller agnfiske er den enkleste måten å lære seg å fiske på. Agnfiske har jeg ikke drevet med så mye, men haspelfiske er en stor favoritt hos meg. 
Haspelfiske er kasteslukfiske. Det betyr at du har en fiskestang med en haspelsnelle, og et snøre med en selvvalgt sluk på enden. 

Jo tyngre og større stang du har, jo tyngre fisk er den beregnet for. Jeg har en fiskestang som tar sluk opp til 15 gram, og denne syns jeg passer perfekt for ørretfiske i innland. På denne har jeg fått ørret fra 400 gram – 2 kg. 
Sluken bør også være beregnet for den fisken du skal fiske etter. Se på forholdene rundt der du skal fiske og velg ut etter det.
Farge, form og størrelse på sluken er en av tingene som spiller inn for om fisken biter. Andre faktorer som spiller inn, kan være bunnforhold, lysforhold, vær -og vanntemperatur. Det er derfor viktig å ha variasjon i slukene for å lykkes innen haspelfiske. Ofte kan det være greit å bytte litt på hvilken sluk du bruker. Om du har prøvd i 30 minutter uten lykke, test en annen sluk. En god regel er: Lyse sluker til dagsfiske, mørke sluker til kveld/nattfiske. Å fiske seg rundt vannet er også en god idé. Fisken står ikke på samme plass hele tiden. Den står også gjerne der det renner en bekk inn i vannet. Så om du fisker deg rundt hele vannet (om det ikke er altfor stort/langt selvfølgelig), så har du kastet fra alle vinkler. Dette gir i hvert fall høyere sannsynlighet for fangst. 
Det skader ikke å lese seg litt opp på ulike sluker og fiskeforhold, men det er like viktig å prøve seg fram gjennom prøving og feiling. Det har jeg gjort, og funnet mine favorittsluker. Jeg skal heller ikke legge skjul på at Lars Monsens fisketips har vært til god hjelp.
I hvilket tempo du sveiver inn sluken har også noe å si. Jeg har ofte gått på smellen ved å sveive inn for sakte. Da ender jeg opp med en sluk full av bunnslam og i verste fall har jeg satt meg fast og jeg mister favorittsluken. Her er det kun øvelse som gjør mester. 

For å hjelpe deg litt på veien har Villmarksliv laget en oversikt over datoer og tidspunkt ørreten og laksen er mest bitevillig. Husk at du må se på tabellen ut i fra hvor du skal fiske, med Trondheim som utgangspunkt for tidspunktene.  
Her er Huggtabellen: https://www.side3.no/friluftsliv/huggtabell-2018-nar-biter-fisken-6675052

TILBEREDNING
Når du har fått fisk og den har en god “matfisk”-størrelse, mangler du kun tilberedning. Å sløye fisken må du selvsagt gjøre. Om du ikke vet hvordan du sløyer en fisk, så legger jeg ved en introduksjonfilm nederst i innlegget som du kan titte på. Hvordan jeg sløyer fisken kommer i et senere blogginnlegg. 

Når jeg er på tur, pleier jeg å gjøre det ganske enkelt på matveien. Jeg pleier å ha med potetmos, smør og et krydder som kalles “Krydderblanding”. Den passer perfekt til både ørret og potetmos. Jeg steker alltid fisken med skinnet på. Dette blir skikkelig godt og crispy. 
Jeg har også lagd noen ganske gode retter med selvfisket ørret. Dette har jeg gjort om jeg skal på en kortere tur eller dagstur. Da har jeg med meg aluminiumsfolie og tilbehør som purre, sitron, hvitløk, paprika, tomat, løk og gulrot. Jeg legger både fisken og tilbehøret inn i aluminiumsfolie, legger på en dæsj med smør og krydder. Deretter pakker jeg den godt inn og lar den grille på bålet. Mmmm. 

TURGLEDE
Å få fisk kan være både vanskelig og en enorm tålmodighetsprøve. Men for meg handler fisking like mye om opplevelsen av å nyte vår enkle natur, som det å faktisk få fisk. Leve på naturens premisser. Om vi friluftsfolk alltid fikk fisk, hadde det ikke vært like mye fisk igjen, og gleden av å få fisk hadde ikke vært like stor. Husk at det ikke bare er oss som liker å vill fisk. Det er flere dyr som får gleden av den fisken du ikke får tak i. 
Om man ikke får fisk, kan man alltids prøve senere på dagen eller i et annet vann. Det er lett å bli frustrert når man så gjerne vil spise fisk på bålet, men ikke får noe napp. Aller mest frustrerende er det å se at fisken vaker som bare det, men ikke vil bite på din sluk. Der snakker jeg dessverre av erfaring..
Men se den positive siden ved det å ikke få fisk. Da blir gleden bare enda større når den faktisk biter. Og det er ganske kjipt om fisken biter såpass ofte at du blir “bortskjemt” på naturens goder. Den dagen du ikke får fisk, blir det heller en negativ opplevelse, fremfor en positiv opplevelse de gangene den biter. 
I naturen kan vi aldri ta noe for gitt, og jeg tror det er det som gir den enorme frihetsfølelsen vi lengter etter når vi er på tur. I hverdagen har man stort sett kontroll på det meste. Man kan bestemme hvor mye middag man skal spise og ikke minst HVA man skal spise. Velger man å dra ut på tur og leve på naturens premisser, finner man fort ut at kontrollen er noe vi må overlate til naturen. Og i mine øyne så finnes det ikke noe bedre enn det. 

I det siste har jeg også fått øynene opp for fluefiske. Det er en helt annen måte å fiske på. Det krever mer presisjon, trening, forståelse av vann og insekter. Jeg syns det er veldig vanskelig, men også utrolig gøy. I stedet for sluk, som man bruker til haspelfiske, bruker man flue. Og disse fluene er imitasjoner av de insektene som befinner seg i det området du fisker. Som du sikkert skjønner, så krever det at man gjøre ett godt forarbeid, og er klar over hvilke insekter som befinner seg der du fisker og hvilken tid de klekker på. I tillegg så finnes det både enhånds og tohånds-stenger, og med de forskjellige så holder du/drar i snøret når du fisker. Da skal fluen legge seg rett under eller rett over vannoverflaten, avhengig av om du fisker med tørrflue eller våtflue. Veldig vanskelig å forklare, og enda vanskeligere å lære seg, haha! Men det er en første gang for alt, og man lærer ikke av å ikke prøve.
Jeg er i hvert fall heldig som bor 20 meter fra Glomma og får bruke tid på å trene der. 

Håper du lærte litt om fiske, og at dette fikk deg til å ville dra på fisketur. Å dele en fiskeopplevelse med en venn eller et familiemedlem er gull verdt 🙂 

Her er en video av Lars Monsen som viser hvordan man sløyer harr, gjedde og ørret: