Mange lurer på forskjellen mellom en Alaska husky og en Grønlandshund. Siden vi har begge deler, kan jeg fortelle litt om forskjellen og deres egenskaper. 
Først er det greit for de som ikke kjenner til disse rasene å vite at begge rasene går innunder kategorien “trekkhunder”, og er godt egnet til å bære kløv og trekke pulk. 

Alaska huskyen er først og fremst en god blandingshund, og mangler anerkjennelse som egen hunderase. Det er uklart når “rasen” oppstod, men den var et resultat av krysninger mellom ulike polare urhunder. 
Nåtidens Alaska husky er avlet opp over tid for å få frem den best egnede trekkhunden til konkurransekjøring, og ble introdusert for Norge gjennom Robert Sørlies prestasjoner i Iditarod i 2003. I de polare hunderasene ble det avlet inn blant annet Greyhound, Vorsteh, Pointer og Norsk fuglehund. Alle som kjenner til fuglehunder, vet at de løper til det er stopp. Det betyr at de løper seg helt ut, og dette er en av egenskapene som er ønsket i en Alaska husky. 
En Alaska husky har god kondisjon, og kan holde en jevn, høy hastighet over lang tid. Den er i tillegg svært tilpasningsdyktig. 

Men å skrive typiske egenskaper ved en Alaska husky er svært krevende. Nettopp fordi disse er en god blanding, er de også svært forskjellige i både utseendet og kropp. Du kan få en svær, godt pelset Alaska husky med god appettit. Men du kan også få en liten og spinkel Alaska husky, med dårlig pels og dårlig appetitt. Begge brukes til konkurransekjøring.  
Men en generelt god Alaska husky er en hund med god, tjukk pels. Den har god appetitt, og spiser når den får maten servert. Potene skal være slitesterke, og psyken skal være som en fuglehund: Løper til det sier stopp. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Alaska huskyen er svært sosial, og trives best i flokk. Den krever mye mosjon, og egner seg for de som driver med hundekjøring og friluftsliv. Den har også sterke instinkter for flukt og jakt, noe vi alltid må ta hensyn til på tur. 

Stumpen, Alaska Husky. Foto: Augustus Moltubakk

Grønlandshunden er en av de eldste hunderasene, og har har direkte avstamning fra den første urhunden, som i sin tid var tamme ulver.
Den kom til Norge rundt 1900-tallet gjennom de store polarekspedisjonene ved endt oppdrag. Det var Grønlandshunder som førte Roald Amundsen til Sydpolen og muliggjorde Otto Sverdrups oppdagelser i Nord-Canada. De er også blitt brukt i en årrekke av norske fangstmenn og forskere i polare strøk. 

Grønlandshunden er en stor, robust og kraftig rase. Den har ingen utpreget vaktinnstinkt, da denne rasen har blitt brukt av initutter i det artiske Canada og på Grønland på nomadisk vis over lang tid. Disse var årlig på vandring etter jakt og fangst, og rasen fikk derfor ikke bygget opp en tilknytning til en spesifikk plass. Mens Alaska Malamuten for eksempel, som også er en urhundlignende polarhundrase, er blitt brukt av mennesker som ikke levde på nomadisk vis, men levde i landsbyer og hadde faste boplasser. Denne har derfor utviklet et bedre vaktinnstinkt enn Grønlandshunden. 

Grønlandshunden er også større og kraftigere enn Alaska huskyen. Den kan ferdes ute i all slags vær, og egner seg ypperlig til trekk av pulk og bæring av kløv. Den er mer robust enn Alaska huskyen, da potene og pelsen er bedre utviklet, og krever svært sjelden potesokker sammenlignet med en Alaska husky. 
Rasen egner seg ikke like godt til konkurransekjøring. Den er såpass uravlet, og ligner mer en ulv i psyken. Hvis jakten slår feil for en ulv, så må den ha krefter nok til å jakte neste dag. Mye av dette ligger igjen i Grønlandshunden. Du får aldri en Grønlandshund til å “ta ut alt”, på samme måte som en Alaska husky gjør. 

Vi merker godt på tur at Sarek (Grønlandshund) er tregere enn Stumpen (Alaska husky). Stumpen er lettere til bens og holder en høyere gjennomsnittsfart enn Sarek. Sarek trekker tyngre og brøyter seg mer gjennom terrenget med enorme krefter. Sarek er også mer primitiv, han er ikke avhengig av spor eller løyper. Han brøyter seg igjennom uansett. Sarek er også mer sta, og det krever enomt med jobbing og disiplin for å få en fin Grønlandshund. Men viser man hvem som er sjefen fra dag 1, vil du få en perfekt turvenn som ønsker å nyte naturen like mye som deg. Dette kommer godt med på tur. ​

Sarek, Grønlandshund
 

Begge rasene er svært lojale og sosiale. Våre hunder elsker mennesker begge to, og er din beste venn om du klør dem litt på magen. Det er ingen aggressivitet hos noen av dem, verken mot andre dyr eller mennesker, noe som er veldig misforstått, spesielt hos Grønlandshunden. 
Veldig mange mennesker viker unna når de ser Sarek, noe som er forståelig pga hans størrelse og vekt (45kg), men samtidig svært trist. Man går glipp av en helt fantastisk hund ved å ikke hilse på han/bli kjent med han. Han er like grei mot store hunder som små, og kommer overens med alle hunder i store flokker når vi er på besøk hos hundekjørere. Ingen av dem egner seg speiselt godt til å bo inne. Våre hunder står i hundegård med hundehus året rundt. På den måten bygger de også opp et godt grunnlag for en god pels, og dette kommer godt med på vintersturer når temperaturen bikker -25. 

Sarek som valp, her ca. 6 mnd gammel (t.v), Stumpen 4 år (t.h). Foto: Augustus Moltubakk

Jeg er svak for Grønlandshunden, da dette er rasen jeg har vokst opp med. Jeg er også veldig glad i dens arbeidsomhet og sosiale gemytt. Alaska huskyen er også en helt fantastisk rase som elsker å jobbe i alt slags vær, og begge egner seg godt om du er mye på tur og trenger en arbeidsom og lojal turvenn.