Det er lett å føle presset om å “dra et sted” for å være på tur. Alle fine Instagram-bilder er gjerne tatt på kjente steder som mange besøker året rundt, og som de fleste kjenner til. Å dra ut på tur vil derfor føles mer som et “mas” enn det egentlig trenger å være, fordi man føler man må “dra et sted” for å starte turen. 
Men man trenger virkelig ikke dra så langt for å få en fin tur, det gjelder bare å være nysgjerrig på naturen som er i ditt nærområde. 

På lørdag bestemte Augustus og jeg oss for å dra på en to-dagers tur, tvers over veien fra der vi bor. Koppangkjølen heter det, og ligger mellom Rendalen og Østerdalen. Og FOR en natur vi har!  
Kun 6 km fra huset hadde vi turens siste camp-plass. Null støy og helt urørt villmark. Underveis møtte vi ingen mennesker, og vi så svært få tegn til at det hadde vært mennskelig aktivitet i det området vi var i. Vi gikk da utenfor sti, noe jeg liker aller best. Å følge stien gjør at du ikke føler deg like “alene”, fordi du vet at mange har tråkket der før deg. Å gå utenom stien, føle vannet presses opp av myrene, lyngen knase under turstøvlene. Det er det som gir meg skikkelig villmarksfølelse. 

Første kvelden så vi både kongeørn og en liten ugle (litt usikker på hvilken art, da eneste som lyste opp uglen var lyset fra bålet). Du føler deg så utrolig mye tettere på naturen når du er på ukjente plasser, og jo mer ukjent plassen er for folk, jo mer dyreliv vil du oppleve. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Første kvelden opplevde vi utrolig mye vak, men fisken ville ikke bite på noe som helst. Jeg har derfor funnet ut at jeg må oppgradere fiskeskrinet litt, selv om sølvspinneren pleier å gjøre jobben. 
Det var nesten frustrerende å sitte og nesten “høre” at det var storfisken som vaket. Men så tok jeg meg i å nyte øyeblikket og synet av fisken som kastet seg over sin siste kveldsmat før nattens ro. I tillegg koste jeg meg med tanken om å komme tilbake dit, og håpe på bedre fiskelykke neste gang. 

Jeg har fått ett helt nytt syn på turmulighetene som ligger på andre siden av Glomma etter denne turen. Vi skremte opp x antall storfugl, noe som lover godt for høsten og min første jaktsesong med egen hagle! Mer om mine forventninger til årets jaktsesong kommer selvfølgelig i ett eget innlegg. 
Uansett: Kalde netter, masse blåbær, mye fisk men lite napp og MYE maur (!!) i campen oppsummerer turen relativt greit. 

Èn ting kan jeg i hvert fall garantere deg. Du vil finne masse nydelige perler rundt deg, om du velger å utforske plasser du aldri har tenkt på før. Kanskje finner du din egen lille perle slik vi gjorde her?